Adressen er Brynsveien 46. (Gårdsnr. 6, Bruksnr. 388)
Valler videregående skole har navn etter gården Valler.
Forløperen til skolen var Bærums private middelskole, opprettet i 1888 med lokaler på Valler. Her var det "bare tre alminnelige bondestuer og et lite rom til lærerværelse". Middelskolen flyttet deretter til Sandvika. Her leide den lokaler flere steder, inntil skolen i 1896 flyttet inn i ny bygning som på folkemunne etter hvert ble kalt "Rønna". Den sto omtrent der Rådmannsgården ligger (2020). I 1910 ble skolen kommunal og fikk navnet Bærums høiere almenskole. Da Stabæk kommunale høiere almenskole skole sto ferdig i 1923, fikk skolen navnet Sandvika kommunale høiere almenskole.
I 1937 flyttet skolen inn i den nåværende bygningen og fikk navnet Valler kommunale høyere almenskole, et navn den hadde til 1964. I perioden 1964–1976 var navnet Valler gymnas, og fra 1976 har skolen hatt navnet Valler videregående skole.
Skolen ble stengt av den tyske okkupasjonsmakten i 1944. Elever og lærere måtte da over på andre skoler, blant andre Grav, Evje og Høvik. Skolen mistet dessuten eksamensretten, fordi de nektet å bruke en ny lærebok i tysk.
Deler av skolen ble brukt som forlegning av Arbeidstjenesten (AT) fra 1942. Se omtale av AT nedenfor. Gymnaset fikk beholde etasjen med spesialrom.
Arkitekter for den nye bygningen var Finn Bryn og Johan Ellefsen, som også har tegnet det nye universitetet på Blindern. Arkitekturen var nyskapende og funksjonalistisk med store vinduer som vender, i en svak bue, mot gårdsplass og park. Skolen ble ombygget eller påbygget i 1962, 1964, 1971, 1981, 1982 (et større tilbygg kom dette året) og i 1998.
Skoleanlegget er utsmykket med skulpturene "Frans av Asissi" av Ragnhild Butenschøn, "Gutten med konkylien" av Arnold Haukeland, "Den siste mohikaner" av Berit Soot Kløvig og "Ung kvinne" av Per Ung. Skolens auditorium er utsmykket med et maleri av Frantz Widerberg.
Skolens motto "Hjerte og ånd" er også skrevet på skolens fane, som er utformet av maleren Håkon Stenstadvold. På fanen er det laget et hjerte i gull, og hvite vinger symboliserer ånd.
Valler har hatt et rikt kultur- og idrettsliv, blant annet skoleavisen Baunen, teater, revy, strykeorkester, gymnassamfunnet "Concordia" og Vallermarsjen (se nedenfor).
I jubileumsboken "Hjerte og ånd, vilje og ansvar" står det at skoleavisen Baunens første periode spenner fra 1962 til 1967; denne perioden ble kalt "den dannete fasen". Senere, omkring 1980, fikk avisen et mer radikalt preg. Deretter kom en kort "rabulistisk" fase. I perioden markedsføres både Valler anti kristne klubb (VAKK) og Valler pro amerikanske forening (VPAF).
I jubileumsboken "Hjerte og ånd, vilje og ansvar" står det videre om teatervirksomheten:
"Skoleteateret ved Valler skole har lange tradisjoner. Allerede i 1938/1939 oppførte Vallerelevene "På hybelen". Ildsjelene den gang var lektor Henrik Bautz, Ulf Scott Christensen og Tulla Corwin (født Nyquist). Senere har Vallerteateret oppført "Skyskraperen", "Baldewins bryllup" og "Den store barnedåpen". Blant instruktørene kan nevnes Wilfred Breistrand, Grethe Nordraa og Mona Levin. I perioden 1966 til 1976 ble det oppført 7 store forestillinger under ledelse av Gunnar Gunn som da var lærer i sang. Gunnar Gunn, som også var operasanger, hadde god innsikt i regi og instruksjon og gjorde en fremragende innsats. Etter at Gunnar Gunn sluttet ved skolen, har ekteparet Anne Putnam og Tjestolv Songedal satt opp fire forestillinger som alle har gjort stor lykke. Det er: "Skytteldrømmen" (fra "En midtsommernattsdrøm") 1983, "Hair" (1984), "Den spanske flue" (1985) og "Tolvskillingsoperaen" (1987)."
Flere ganger var skolen best på landsidrettsstevnet i friidrett.
Skolen har også gode tradisjoner i basketball. Seks tidligere Vallerelever har vært president i Norges Basketballforbund.
Valler videregående skole hadde i 2022 utdanningsprogrammet studiespesialisering. Med ca. 190 elever på hvert årstrinn, hadde de gode muligheter for å tilby elevene stor bredde i fag og fagkombinasjoner. Skolen hadde programområdene realfag, språk, samfunnsfag og økonomi. Eleven valgte ulike programfag fra disse områdene.
Elevene kunne også velge programfag innen kunst, design og arkitektur.
Siden oppstarten har Valler uteksaminert over 8000 elever. Skolen har hatt fem rektorer: Stian Kristensen fra 1937-1960, Lisbeth Broch fra 1960-1979, Victor Hellern fra 1979-1993, Erik Andresen fra 1993-2011 og nåværende (2022) rektor Berit Hetland.
Lisbeth Broch (1911–1991) var første kvinnelige rektor på en videregående skole i Akershus.
Forfatteren Jostein Gaarder og politikeren Borghild Tenden har begge vært lærere på Valler. Blant tidligere elever er forfatteren Unni Lindell, politikeren Paul Chaffey og komikeren Harald Eia.
Mer om Vallermarsjen
Vallermarsjen var en 30 kilometers turmarsj som skulle ligne på prøven til det militære marsjmerket. Marsjen ble arrangert av skoleidrettslaget ved Valler gymnas, senere Valler videregående skole, første gang i 1971. Guttene måtte bære elleve kilo på ryggen, jentene slapp med fem. Løypa gikk fra Valler til By i Lommedalen og tilbake igjen.
Lenge var marsjen svært populær, både blant Vallerelever og andre. På slutten av 1970-tallet og begynnelsen av 1980-tallet stilte som regel mer enn 400 til start. Deltakerrekorden var 470. Etter marsjen var det sokkeball for såre føtter i gymsalen på Valler.
Arrangementet "surfet" lenge på "joggebølgen", og mistet sin popularitet da "joggebølgen" forsvant. Etter 1997 ble det en stopp for arrangementet. Men det ble det gjenopptatt i 2012. I 2022 deltok noe over 150 elever.
Mer om Arbeidstjenesten (AT)
Arbeidstjenesten (AT) var opprinnelig en ordning som ble innført under andre verdenskrig (1940–1945) av det norske Administrasjonsområdet sommeren 1940, og som i første omgang tok sikte på å skaffe nødvendig hjelp til landbruket. Senere overtok nazistene arbeidstjenesten, og den fikk også en militær rolle. Det ble obligatoriske utskrivninger av ungdommer, og disse ungdommene var tenkt satt inn i kamper på kontinentet på tysk side. Hjemmestyrkene gjennomførte flere aksjoner mot kontorer som sto for utskrivning. De som stakk av fra arbeidstjenesten var de opprinnelige "Gutta på skauen". Senere er dette blitt et begrep for all motstandsvirksomhet som foregikk i marka.
Valler skoles historie er beskrevet i jubileumsboken:
Hellern, Victor (red.). (1987). Hjerte og ånd, vilje og ansvar
Mer om skolehistorie i Bærum: Se Rik på historie s. 71
Lokalhistoriewiki (Om Valler videregående skole)
Lokalhistoriewiki (Om vallermarsjen)
Hellern, Victor (red.). (1987). Hjerte og ånd, vilje og ansvar. Jubileumsbok. Bærums middelskole 1888−1937. Valler videregående skole 1937–1987. Skolen
Christensen. Trygve. (1995). Bærum og krigen 1940 –1945. Bærum bibliotek
Valler videregående skole
